Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet | Forskning

Ingen mikroplast i tarmvevet til rotter foret med mikroplast

Hva gjør mikroplast med kroppen vår? Forskere ved UiB foret rotter med mikroplast i en periode over fem uker for å finne svar. Funnene kan være godt nytt.

hvite labrotter i bur
I en periode på over fem uker ble til sammen 24 rotter foret enten med vanlig for, for tilsatt mikroplast fra polyetylen (PE), for tilsatt polyamid (PA) eller for med en blanding av de to plasttypene.
Photo:
Maria O' Keefe

Main content

Mikroplast finnes overalt. De ørsmå bitene av plast, usynlige for det blotte øyet, finnes i vannet vi drikker, maten vi spiser, til og med i luften vi puster. Derfor er det blitt viktig for forskere verden over å gjøre undersøkelser som viser hvordan mikroplast påvirker kroppen vår. Enkelte forskere har funnet mikroplast i blodet vårt.

For å komme nærmere et svar så foret forskere ved Senter for ernæring, UiB, 24 rotter med en litt spesiell meny. I en periode på over fem uker ble én gruppe rotte foret med vanlig for, en annen fikk for tilsatt mikroplast fra polyetylen (PE), andre fikk for med polyamid (PA) og én gruppe fikk for med en blanding av de to plasttypene.

BIlde av blanding av for på lab
Photo:
Maria O’Keeffe

Deretter gjorde de ulike undersøkelser av rottene: De sjekket avføringen deres, og så etter spor av plast i denne, og de undersøkte vevet fra tarmene både gjennom mikroskop og gjorde genetiske undersøkelser av tarmvevet. De undersøkte også gjennomstrømmingsevnen i vevet, for å se om plasten kan ha hatt noen effekt på strukturen i vevet.

Først og fremst fant de ingen tegn til at plasten var gått over i vevet til rottene.

– Vi fant ikke noe mikroplast i selve cellene i tarmvevet, sier Jutta Dierkes, professor i klinisk ernæring ved UiB.

– Vi fant imidlertid at mikroplasten kanskje kan ha påvirket vevet, men funnene er uklare, forklarer Dierkes.

Påvirker genuttrykket

Hva mener Dierkes med at mikroplasten kan ha påvirket vevet? Svaret ligger i en undersøkelse forskerne gjorde, hvor de sendte en form for farget væske gjennom tarmvevet til rottene.

Vevet hos rottene som var blitt foret med mikroplast av typen PE og PA lot til å la mer farget væske strømme gjennom, enn vevet som var fra rotter som ikke var foret med mikroplast av disse typene. De fant ikke samme effekt hos rottene som var foret med PE og PA kombinert, men her fant de derimot et økt genuttrykk.

Det økte genuttrykket viser seg i økt produksjon av et bestemt protein, og kan indikere at vevet er påvirket på et eller annet vis.

Hvordan kan ikke forskerne si, da det krever andre undersøkelser av vevet enn de har gjort i studien.

Viktig å gi et balansert bilde av farene med mikroplast

At det ikke ble sett mikroplast i tarmcellene eller i vevet hos rottene, mener Dierkes er gode nyheter, selv om det i forskningssammenheng ofte omtales som et "negativt funn". "Negative funn" kaller man det når forskerne leter etter en spesiell effekt, som de ikke finner i undersøkelsene sine.

Ofte er slike negative funn både vanskeligere å få publisert, men også vanskeligere å få oppmerksomhet om. De er likevel viktige for å skape et balansert bilde av hva slags effekt for eksempel mikroplast kan ha på kroppen vår.

– Det er viktig at vi ikke bare omtaler og viser fram de såkalt "positive funnene" om mikroplast, men også de funnene som viser at det kanskje ikke er så farlig for kroppen vår som vi tror, sier professoren.

Hun legger til at det har vært få slike rottestudier på effekten av mikroplast, men at det er blitt gjort en lignende studie på fisker, hvor de heller ikke har sett mikroplast i fisketarmvevet.

Hun legger også til at de har utført eksperimentet over en kortere periode, og at det er vanskelig å si om effekten hadde vært annerledes om de hadde gjennomført studien over en lengre periode, for eksempel over noen måneder eller et år.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378427422009961?via%3Dihub