Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
CAMPUSGUIDE

Bli lommekjent på campus!

Bli lommekjent, og imponer slekt og venner med denne guiden til UiBs medisinske campus, byggene og historiene om dem som ga byggene sine navn.

Oversiktsbilde Haukeland universitetssjulehus og Armauer Hansens hus
Photo:
Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus

Main content

Guiden er lagt opp som en spasertur, med små stoppesteder underveis. Vi starter på bussholdeplassen «Haukeland sjukehus sør». Hit kommer du med buss fra sentrum, linje 5, 6, 12, 16E, 21, 27, 28, 403 og 604. Bussene i Bergen kjøres av Skyss, som har en egen app for billetter.

Fra bussholdeplassen går du til høyre opp bakken (du skal ikke krysse veien). Gjør en liten stopp foran den lille grå trebygningen med skiltet Klaus Hanssens hus. 

Klaus Hanssens hus
Klaus Hanssens hus
Photo:
Magnus Vollset

Klaus Hanssen (1844-1914) var en bergensk lege som særlig er kjent for arbeidet mot tuberkulose. Tuberkulosen var fra 1880-tallet i sterk fremmarsj, og utviklet seg etter hvert til den største epidemien som rammet Norge i nyere tid. Hanssen var pådriveren bak byggingen av landets første statlige tuberkulosesanatorium – Harastølen i Luster innviet i 1902. Hanssen sto også bak tuberkuloseloven, som ble vedtatt av Stortinget i 1900, og var første formann i Den norske nasjonalforening mot tuberkulose (nå: Nasjonalforeningen for folkehelsen).

Bygget brukes som lesesal for studenter senere i studiet.

Fun fact: Klaus Hanssen var bror til den verdensberømte lepraforskeren Gerhard Armauer Hansen. At søsknene stavet etternavnet ulikt var ikke unormalt på 1840-tallet: Først i 1923 fikk Norge sin første navnelov, og med det ble stavemåten på navn mer standardisert.

Fra Klaus Hanssens hus går du noen meter videre og stanser nedenfor det store bygget med navn Konrad Birkhaugs hus.
 

Konrad Birkhaugs hus
Konrad Birkhaugs hus
Photo:
Magnus Vollset

Konrad Birkhaug (1892-1980) var norsk lege og bakteriolog, født og oppvokst i Sandviken. Han er kjent blant annet for å i 1927 å ha utviklet den første vaksinen mot sykdommen rosen (erysipelas). Senere arbeidet han ved Pasteur-instituttet i Paris, som nestkommanderende for Albert Calmette – mannen som utviklet BCG-vaksinen mot tuberkulose. Birkhaug kom til Bergen i 1937, og etablerte et eget laboratorium for produksjon av BCG-vaksine. Frem til 1972 ble all BCG-vaksine brukt i Norge produsert i Bergen. Under annen verdenskrig reddet Birkhaug mange liv i Telavåg, etter å ha overbevist nazistene om at befolkningen var rammet av en sjeldent smittsom sykdom – ved hjelp av forfalskede bakterieprøver. Etter krigen flyttet Birkhaug til New York, hvor han bygget opp et nytt BCG-laboratorium, men bruken av BCG-vaksinen ble aldri særlig utbredt i USA. Mot slutten av livet kom han tilbake til Bergen. Den bergenske legestanden ga Birkhaug en ufortjent kald skulder – han fikk for eksempel ikke praktisere som lege, fordi en legeutdanning fra Johns Hopkins University ikke ble sett som god nok for norske forhold. Dette er noe av grunnen til at Birkhaug er hedret med navn både på en bygning, og med en egen utstilling i «Birkhaugsalen» - undervisningsrom D i 4. etasje i Sentralblokken.

Bygget er et av de første som åpnet da Bergen kommunale sykehus i 1912 flyttet til Haukeland, da under navnet «Den store epidemipaviljong». Frem til 1955 holdt Epidemiologisk avdeling til her, med plass til 86 voksne eller 150 barn – sykehusets største avdeling. Etter hvert som infeksjonssykdommene ble slått tilbake, blant annet på grunn av bedre kosthold, bo- og sanitærforhold, og vaksiner, ble bygget gjort om til indremedisinsk avdeling. I dag er bygget vert for Hyperbar medisin (dykkemedisin), arbeidsmedisin, yrkesmedisin, bedriftshelsetjenesten, og Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet.

Fun fact: Blir du syk eller skadet på havet, og må snakke med en lege, vil du bli satt over til Konrad Birkhaugs hus. Det er nemlig her Radio Medico – legevakten til sjøs – holder til.

Vi går videre. Ta til venstre og gå opp på baksiden av Konrad Birkhaugs hus til du kommer til en rundkjøring med en statue av en kvinne som holder opp et barn. Statuen «Moder och barn» er laget av Ivar Jonson, og var del av fredsgaven fra Sverige etter andre verdenskrig – barneklinikken.

Marie Joys’ hus
Marie Joys' hus
Photo:
Magnus Vollset

Marie Joys (1872-1944) var en pioner innen norsk sykepleierutdanning. Hun var utdannet i Berlin, og arbeidet fra 1897 ved Bergen kommunale sykehus. Sammen med Camilla Struve og Betty Bull etablerte hun i 1908 Norges første treårige sykepleierutdanning, etter mønster fra Florence Nightingale. Fire år senere, i 1912, var Joys med på å stifte Norsk Sykepleierskeforbund (fra 1948: Norsk sykepleierforbund).

Bygget åpnet i 2016 og huser barne- og ungdomsklinikken, som nå er i ferd med å flytte inn i de nye glassblokkene på motsatt side av sykehusområdet.

Fun fact: Joys var en driftig dame. Da det i 1912 brøt ut krig på Balkan, og tidligere kollegaer ba om hjelp, gikk Joys i banken, tok ut alle sparepengene og reise sporenstreks til Konstantinopel for å for å bygge sykehus for krigsskadde og folk rammet av kolera.

Fortsett videre i samme retning, forbi Marie Curie-hagen – en av flere urtehager på sykehusområdet – til du kommer til nok en statue. Denne gang av to menn. Statuen heter «Tiggerne» og er laget av Gustav Vigeland. Statuen ble gitt i gave fra sykehusdirektør Jørgen Sandberg i 1917, og skal visstnok beskrive hvordan han følte det var å drive et sykehus. Jørgen Sandberg er hedret med navn på det røde bygget du ser bak deg, også kjent som «administrasjonsbygget». Statuen ble forresten bortført av russen i 1954.

Gamle hovedbygg
Gamle Hovedbygg
Photo:
Magnus Vollset

Dette bygget har ikke fått navn etter en person, men er verdt å nevne likevel, siden dette er et av de opprinnelige sykehusbyggene på Haukeland som åpnet 2. januar 1912. Den gang huset bygget Medisinsk avdeling og Kirurgisk avdeling.

Bygget huser i dag Revmatologisk avdeling, Nevroklinikken, miljøer som arbeider med multippel sklerose og søvnsykdommer – blant annet.

Fun fact: Det er fullt mulig å bevege seg rundt på Haukeland uten å bli våt, selv i regnet. Omtrent alle bygg er nemlig koblet sammen i et underjordisk nettverk av ganger. «Katakombene» finner du ved å gå ned rulletrappen fra resepsjonen i hovedbygget (sentralblokken), og gå inn døråpningen forbi den store brune benken. Følg skiltene. Som student kan du fritt vandre i gangene, men pass deg for løpende leger og portører på elektriske farkoster.

Vi skal straks inn i Sentralblokken, men koster på oss en liten omvei. Gå til venstre for Gamle Hovedbygg, og gjennom smauet forbi bygget «Bikuben». Rundt hjørnet vil du se nok en eldre murbygning på høyre hånd, «Gamle Gades».

Gamle Gades (Studenthuset Haukeland)
Gamle Gades (Studenthuset Haukeland).
Photo:
Magnus Vollset

Fredrik Georg Gade (1855-1933) var mikrobiolog og kreftforsker fra en rik bergensfamilie. Han var i mange år redaktør for Norsk Magasin for Lægevidenskapen (fra 1939 del av tidsskriftet Nordisk Medicin), og forsket blant annet på tuberkulose og kreft. Året Norge fikk sin selvstendighet, 1905, var et annus horribilis, et forferdelig år, for Gade: Faren døde, sønnen døde, han ble selv alvorlig syk og fikk beskjed om at burde planlegge sin egen begravelse. Dermed ga han bort familieformuen til et legat for å bygge et institutt for patologi. Resultatet ble Dr.med. F.G. Gades Pathologiske Institut, bygget som nå er studenthus. Fra 1912 ble det her forsket på kreft, immunologi, anatomi og infeksjoner, og de første forskerne ble kalt «Gadeguttene». Det hører til historien at diagnosen var feil, og Gade frisket til etter et par år. Som tidligere rektor (og patolog) Ole Didrik Lærum har fortalt historien: Gade var «Han som ble sjuk og ga vekk alle pengene sine, og så frisknet han til igjen og levde i nesten 30 år som en fattig, men lykkelig mann.» En byste av Gade henger på husveggen som vender inn mot Bikuben/Vaskeriet.

Bygget brukes i dag som studenthus, og her kan du fint finne en lesesalsplass. Men husk, øverste etasje er reservert for studenter på sisteåret.

Fun fact: Frem til Gades institutt flyttet inn i Sentralblokken på begynnelsen av 1980-tallet ble alle byens obduksjoner gjennomført i kjelleren i dette bygget. I alt 50.000 lik er gjennom årene åpnet her. Med noen års mellomrom kommer det rapporter om lyder i kjelleren (spøkelser?), men disse ryktene må dere selvfølgelig ikke tro på.

Vi snur og går tilbake til «Tiggerne» foran Gamle Hovedbygg. Derfra fortsetter turen inn i «Sentralblokken», Hovedinngang Vest. Vær litt forsiktig: Når du har kommet opp trappen må du krysse et parkeringshus. Selv om det er kort vei til god hjelp, er greit å unngå å bli påkjørt.

Sentralblokken
Sentralblokken
Photo:
Magnus Vollset

Utstilling i Sentralblokken, Haukeland
Photo:
Magnus Vollset

Sentralblokken ble bygget mellom 1972 og 1983, og da det åpnet var det med sine 125.000 kvadratmeter Norges største bygg. I tillegg til resepsjonen, finner du her kiosk, pasientbibliotek, venterom og apotek, og rulletrapp og heis til de andre etasjene. Fra kjelleren finner du inngangen til «katakombene» - de underjordiske gangene som knytter sykehuset sammen. Fra katakombene er det også utgang til gangtunnelen rett ved busstoppet Haukeland Sør, retning byen. Her kan du gå tørrskodd til bussen, uansett vær.

Resepsjonen er lett å finne – skal du avtale å møte noen på Haukeland Universitetssykehus for første gang, be de komme hit.

Ta rulletrappen opp én etasje (fra etasje 0 til etasje 1). Der vil du se en gave satt opp i forbindelse med covid-19-pandemien (2020-2022). Helt siden Banksy var på besøk i 2000, har Bergen vært Norges gatekunsthovedstad. Rundt om i byen vil du finne både kjente og mindre kjente verk av kunstnere som Banksy, Dolk, AFK, med flere. Det er også gatekunst rundt om på sykehusområdet.

Til venstre i etasjen er hvor Gades Institutt nå holder til. Her finner du Magnus Haaland-salen, oppkalt etter den første sjefen ved Gades institutt, kreftforskeren Magnus Haaland (1876-1935). Salen har en stor utstilling om Haaland, som du vil bli kjent med på Celle 1 i første semester. Salen er sjelden åpen for gjester, så om du vil vise frem til familie og venner, er det lurt å ta noen bilder med mobilen.

Vi skal opp en rulletrapp til, til andre etasje. Her tar du til høyre, og fortsetter over gangbruen inn i Armauer Hansens Hus.

Armauer Hansens hus
Armauer Hansens hus (glassgangen)
Photo:
Magnus Vollset

Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) var lepraforsker og er den mest berømte norske legen gjennom tidene. Høydepunktet i karrieren var oppdagelsen av leprabasillen 28. februar 1873, som var første gang en bakterie identifisert som årsaken til en kronisk sykdom. Oppdagelsen skjedde nesten et tiår før Robert Koch oppdaget tuberkulosebakterien, og kan ses som åpningsakten til den bakteriologiske revolusjonen innen medisinen – erkjennelsen at sykdom skyldes smittestoff. Armauer Hansen studerte lepra (spedalskhet), og i mange land omtales sykdommen som «Hansen’s Disease» til ære for bergenslegen. Hansen var også en pioner innen registerstudier, og tok initiativ til lepralovene av 1877 og 1885.

Bygget fikk navnet «Armauer Hansens hus» i 1990. Frem til da, fra åpningen i 1963, het det «MFH-bygget» etter husets opprinnelige avdelinger: Institutt for Mikrobiologi, Institutt for Farmakologi, og Institutt for Hygiene og sosialmedisin. I etasjen med gangbruen finner du Informasjonssenter for studenter og grupperom. I underetasjen finner du «Stort Auditorium AHH» som ikke må forveksles med «Stort Auditorium HUS» i 4. etasje i sentralblokken. Her finner du også Enhet for læring, som jobber for bedre undervisning, og bokskap til fri benyttelse. I øverste etasje holder ledelsen og administrasjonen ved Det medisinske fakultetet til.

Fun fact: Hansen var fra 1875 lederen for den norske leprakampanjen, og det var en epidemiologisk analyse av lepraregisteret (verdens eldste nasjonale pasientregister) som satte han på sporet av bakterien. Men kollegene var ikke overbevist om at bakterien var årsak til sykdommen, og i jakt på bevis begynte Armauer Hansen å gjøre forsøk på sine pasienter. I 1880 mistet han retten til å praktisere som lege, etter å ha utsatt pasienten Kari Nielsdatter Spidsøen (1847-1883) for menneskeforsøk.

Vi går tilbake samme vei, gjennom gangbruen, til rulletrappen og opp en etasje. Her finner du Stort Auditorium HUS, hvor blant annet velkomstuken finner sted. Det største portrettet på veggen i auditoriet viser (selvfølgelig) Gerhard Armauer Hansen. I samme etasje finner du også auditorier hvor mye av undervisningen for de siste tre årene foregår. (Etter 6. semester blir kullet delt i to; halvparten får et ‘ventesemester’. Dermed flytter fellesundervisningen til mindre lokaler). Birkhaug-salen finner du i D-blokken til høyre, forbi frisøren, med en egen liten utstilling utenfor. Senere i studiet vil du også tilbringe mye tid i venstre del av etasjen. Inn gangen forbi Stillerommet finner du flere auditorier og undervisningsrom. 

På tide med en pause. I denne etasjen finner du sykehuskantinen, hvor du får rabatt om du viser studentbevis. Om været er godt må du gjerne ta en tur ut på verandaen. Her finner du både Britts rosehage, litt kunst, en ugle, en urtehage som drives av studenter, ansatte og frivillige, og en «bevaringshage» med rødlistede blomster.

Laboratoriebygget og BB-bygget
Laboratoriebygget og BB-bygget
Photo:
Magnus Vollset

Til venstre for Stort Auditorium HUS finner du gangvei til Laboratoriebygget og BB-bygget. I gangen finner du flere bokskap – kjøp en hengelås, og ta de i bruk. Til venstre ser du de nye Glassblokkene, som snart vil samle helsetjenester for fødende, barn og unge. Til høyre vil du passere inngangen til Laboratoriebygget. I tillegg til Blodbanken (meld deg som blodgiver her), finner du her blant annet Klinisk Institutt 1 og Klinisk Institutt 2 – to av fakultetets fem institutter – i laboratoriebygget. Instituttene blir dere kjent med underveis i studiet.

Vi skal ikke inn i Laboratoriebygget, men fortsetter rett fram til Bygg for biologiske basalfag – BB-bygget. Her vil du tilbringe mye tid: I tillegg til fire auditorier, er dette hvor Bibliotek for medisin holder til. Her finner du også Medisinsk Ferdighetssenter, hvor du vil lære praktiske ferdigheter og øve til OSKE-eksamenene (OSKE er forkortelse for «objektiv strukturert klinisk eksaminasjon»). I etasjen over finner du en egen kantine som ofte er litt mindre travel enn sykehuskantinen. Igjen: Husk studentbevis for rabatt. Det mest spennende å vise frem for gjester er nok Anatomisk samling. Denne utstillingen finner du ved å gå ned trappen i retning den japanske hagen, og ta til høyre forbi klaveret. Utstillingen er som regel åpen. Men respekter fotoforbudet – dette er kroppsdeler av mennesker som har donert kroppen sin til vitenskapen, ikke til underholdning. Oppover i etasjene vil du finne Institutt for biomedisin, og forskningsinkubatoren Eitri på toppen.

Fun fact: BB-bygget sto klart i 2003, og var en årrekke plaget av lekkasjer fra taket. Etter sigende skal arkitekten ha sett statistikken over hvor mye det regner i Bergen og trodd det var en kommafeil. Men med nytt tak ble bygget tett – ti år etter åpningen.

Vi snur og går tilbake til Sentralblokken. Nå skal vi helt ned i kjelleren, og inn i Katakombene. Inngangen finner du ved å ta rulletrappen ned, snu til høyre, og gå inn døråpningen ved siden av den store brune benken. Etter 15-20 meter vil du på venstre hånd se utgangen til fotgjengertunnelen. Denne inngangen er åpen fra seks om morgenen til åtte om kvelden. Går du ned trappen og tar til venstre i tunnelen, ender du opp ved busstoppet «Haukeland Sør» retning sentrum. Vi skal ned trappen, men ta til høyre, retning Alrek Helseklynge. Utenfor gangtunnelen vil du krysse veien over en gangbru med god utsikt til Bybanen som åpner i løpet av 2023. Når stasjonen åpner, vil du kunne gå via den underjordiske holdeplassen og opp utgangen utenfor Haraldsplass Diakonale Sykehus. Enn så lenge må du gå utendørs forbi dagligvarebutikken og til høyre i rundkjøringen retning Årstadvollen. Litt forbi Haraldsplass, det store sykehuset over veien på høyre hånd, kommer du til en stor parkeringsplass. Bak denne finner du vår neste stopp: Overlege Danielssens Hus.

Overlege Danielsens hus
Overlege Danielsens hus
Photo:
Magnus Vollset

Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894) var norsk lege og den som på 1840-tallet startet lepraforskningen. Danielssen var også involvert i etableringen av Det norske Theater (nå: Den Nationale Scene – DNS – på Engen i sentrum), og var i en årrekke preses (styreleder) for Bergen Museum – forløperen til Universitetet i Bergen. Danielssen var den som fikk bygget det som nå heter Universitetsmuseet på Nygårdshøyden (også kjent som «dyremuseet»), som åpnet i 1867. Danielssen var også aktiv i politikken – han satt i bystyret i 38 år og ble valgt til Stortinget fem ganger.

Bygget huser blant annet Senter for Internasjonal helse, CISMAC (et senter for fremragende forskning som arbeider med mødre- og barnehelse i fattige land) og en tannklinikk med senter for odontofobi (tannlegeskrekk).

Fun fact: I kjelleren under Overlege Danielssens Hus finner du studentbaren Smittbar – med motto «In vino veritas» (i vin er det sannhet). Alle studentorganisasjoner kan reservere pub’en, her. Til venstre for parkeringsplassen finner du også Alrek Studentboliger og et av studentsamskipnaden Sammen sine treningssentre. Kort vei til det som er viktig.

Vi går videre forbi bussholdeplassen «Statsarkivet», langs hovedveien i retning sentrum, og gjør et stopp ved det neste store bygget – Odontologibygget. 

Odontologibygget
Odontologibygget
Photo:
Magnus Vollset

Odontologibygget åpnet høsten 2012, og huser Institutt for klinisk odontologi (ofte kalt IKO). Her finner du blant annet lesesaler, kantine og studenttannklinikk, hvor du får byens billigste tannbehandling. I tillegg har du flere forskergrupper, blant annet en som annet bygger kunstige vev og bein ved hjelp av stamceller. Bygget har åpning i begge ender, og på veien gjennom kan du blant annet se utstilt et par originale «unit»’er – tannlegestoler fra ulike tidspunkt i historien. (Også Skolemuseet har tannlegeutstilling, det samme har Gamle Bergen Museum i Sandviken. Er du tannlegestudent, vil du sannsynligvis få en invitasjon til Gamle Bergen fra Bergen Tannlegeforening – den invitasjonen bør du takke ja til).

Fun Fact: Om du stiller deg på motsatt side av veien, på trappen foran Statsarkivet, og ser Odontologibygget på skrå, vil du se hva bygget forestiller: En rød munnhule, med hvite tenner og jeksler.

Vi går videre retning byen, og gjør en siste stopp i nabobygget: Det medisinske fakultet sitt nyeste bygg – Alrek Helseklynge. (Også Overlege Danielssens Hus og Odontologibygget er del av helseklyngen, men nybygget som åpnet under pandemien har ennå ikke fått noe annet navn).

Alrek Helseklynge
Alrek Helseklynge
Photo:
Magnus Vollset

Alrek Helseklynge er tilholdssted for Det medisinske fakultet sitt femte institutt - Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin (ofte kalt IGS). Rett ved inngangen finner du fakultetets beste kantine. Igjen: husk studentkortet for å få rabatt. I kjelleren finnes flere undervisningsrom, bokskap og seminarrom – i tillegg til Institutt for klinisk psykologi som også driver en egen psykologisk poliklinikk her. Oppover i etasjene har både Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, Helse Bergen, forskningsinstituttet Norce og VID vitenskapelige høgskole lokaler. Du vil også finne et laboratorium for helseteknologi, kommunens «borgertun», og et eget legesenter. Alle etasjer har eget kjøkken som er mulig å bruke. Alle etasjer har dessuten små og store seminarrom, og brukes gjerne til kollokvier eller som lesesal. Det er mulig å reservere rommet gjennom de små skjermene utenfor hvert rom.

Fun fact: Navnet Alrek kommer fra den eldste kongsgården i Bergen, Álrekstaðir. Her holdt blant annet Harald Hårfagre til, og kongsgården var en viktig base under samlingen av Norge til ett rike. Navnet betydde ganske enkelt «Gården som ligger ved fjellet som ruver (Ulriken)». Området heter nå Årstad, som er en forkortelse av det opprinnelige «Álrekstaðir». Alle rom i huset har norrøne og lokale navn, og interiøret er inspirert av vikingene.

Nærmeste busstopp heter Statsarkivet, og stanser rett ved siden av Overlege Danielssens Hus. Det er også fullt mulig å gå til sentrum, avstanden er 2,5 kilometer og tar en liten halvtime. Når du har kommet forbi avkjørselen til Kalfarlien (et av byens mer fasjonable strøk), vil du på venstre side passere Legenes Hus – en flott og litt tilbaketrukket trevilla i Kalfarveien 37. Dette var hvor Georg Fredrik Gade vokste opp, mannen som ga bort alle pengene sine. Siden 1993 har bygget tilhørt Hordaland legeforening.

Videre kommer du forbi Pleiestiftelsen Nr. 1 i Kalfarveien 31, også dette på venstre hånd, omgitt av et parkområde. Pleiestiftelsen ble bygget som en institusjon for spedalske, og åpnet i 1857. I inngangspartiet henger små utstillinger om leprahistorien, om røyking og om hvordan Medisinsk fødselsregister på 1980-tallet var med på å løse krybbedød-mysteriet. Fortsetter du videre langs hovedveien, et par kvartal innenfor byporten, kommer du forbi Lepramuseet St. Jørgens Hospital, åpent i sommerhalvåret med gode omvisere og vel verdt et besøk. God omviser er også du, om du bruker denne guiden når slekt og venner kommer på besøk.

Lykke til med studiet!